Søvnapné

Hva er søvnapné?

Søvnapné er en tilstand der pusten stopper gjentatte ganger under søvn, ofte i mer enn ti sekunder av gangen. Disse pustestoppene kan forekomme mange ganger i løpet av natten. Når dette skjer, slapper musklene i svelget og tungen av og blokkerer luftveiene. Søvnapné kan ha negative konsekvenser for helsen og bør utredes og behandles av søvnmedisinsk spesialist.

Hvordan oppstår søvnapné?

Søvnapné oppstår når muskulaturen i svelget og tungen avspennes så mye at luftveiene snevres inn eller blokkeres helt. Dette fører til gjentatte pustestopp som kan vare i over ti sekunder. Dersom dette skjer hyppig, kan det føre til både søvnforstyrrelser og generelle helseplager.

Symptomer på søvnapné

Et vanlig symptom på søvnapné er høylytt og vedvarende snorking, som kan være belastende både for den som snorker og for partneren. Personer med søvnapné opplever ofte urolig og lite restituerende søvn. Dette kan føre til konstant tretthet, redusert energi, konsentrasjonsvansker og hodepine. Ubehandlet søvnapné er også forbundet med økt risiko for blant annet høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer.

Hvem trenger behandling for søvnapné?

Det er en klar sammenheng mellom søvnapné og alvorlige sykdommer. Behandling er derfor viktig for å redusere risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, fedme og kognitive utfordringer. Selv såkalt sosial snorking kan gi søvnforstyrrelser og påvirke helsen negativt.

Opplever du symptomer som snorking, uttalt tretthet på dagtid eller observerte pustestopp under søvn, bør du søke utredning for å få riktig diagnose og behandling.

Behandling av søvnapné

Det finnes flere behandlingsmetoder som kan redusere eller fjerne symptomene på søvnapné. For personer med overvekt kan vektreduksjon gi betydelig bedring, da mindre fettvev i luftveiene gir bedre luftpassasje.

Alkohol kan forverre søvnapné ved å føre til økt muskelavslapning i svelget, og bør derfor unngås. Røykeslutt er også viktig, da røyking irriterer slimhinnene og kan redusere luftpassasjen. I tillegg kan sovestilling ha betydning – å sove på siden eller magen kan redusere pustestopp sammenlignet med ryggleie.

Dersom slike tiltak ikke gir tilstrekkelig effekt, finnes det flere medisinske behandlingsalternativer:

Søvnapnéskinne

En søvnapnéskinne er en individuelt tilpasset plastskinne som brukes om natten. Den plasseres på tennene før leggetid og virker ved å føre underkjeven lett frem, slik at luftveiene holdes åpne. Det finnes ulike typer skinner, og utforming kan påvirke både komfort og effekt. Vanligvis tilpasses skinnen i samarbeid mellom tannlege og tanntekniker.

CPAP-maske

CPAP-behandling innebærer bruk av en maske koblet til en kompressor som skaper et kontinuerlig lufttrykk. Dette holder luftveiene åpne gjennom hele natten og er en effektiv behandling ved moderat til alvorlig søvnapné.

Kirurgiske inngrep

I enkelte tilfeller kan kirurgi være aktuelt. Dette kan innebære fjerning av drøvel, mandler eller vev i den bløte ganen for å bedre luftpassasjen. Mer omfattende inngrep som genioplastikk eller ortognatisk kirurgi kan også vurderes for å skape mer plass i luftveiene.

Hvem kan bruke søvnapnéskinne?

De fleste personer med søvnapné kan bruke søvnapnéskinne med gode resultater. Skinnen forutsetter imidlertid at pasienten har egne tenner. Ved delvis protese kan skinne vurderes dersom det gjenværende tannsettet er tilstrekkelig. Dette vurderes av tannlege.

Bivirkninger ved bruk av søvnapnéskinne

I starten kan enkelte oppleve bivirkninger som ømme tenner, sårt tannkjøtt, økt spyttproduksjon eller ømhet i kjeveledd og tyggemuskulatur. Det finnes også en viss risiko for skade på fyllinger eller tenner. Noen kan oppleve midlertidige endringer i bittet etter bruk om natten. I sjeldne tilfeller kan langvarig bruk føre til varige bittendringer.

Tannleger som tilbyr søvnapnéskinner har god kunnskap om søvnmedisin, skinnens funksjon og mulige bivirkninger. Ofte skjer diagnostikk og behandling i samarbeid med søvnmedisinsk spesialist for best mulig resultat.

Gir søvnapné rett til HELFO-støtte?

Ved påvist søvnapné kan det foreligge rett til offentlig støtte, avhengig av alvorlighetsgrad. Denne vurderes ut fra antall pustestopp per time. Dersom tilstanden er tilstrekkelig alvorlig, kan legespesialist søke hjelpemiddelsentralen om dekning av behandling. Det kan gis støtte til enten søvnapnéskinne eller CPAP-maske.

Snorking alene gir som regel ikke rett til støtte, selv om det kan gi betydelig søvnforstyrrelse. Det er dokumentert at snorking kan hindre dyp søvn og føre til dagtidstrøtthet, med symptomer som innsovning foran TV eller under bilkjøring.

Når bør du søke hjelp?

Dersom du mistenker søvnapné eller opplever symptomer som snorking, unormal tretthet på dagtid eller observerte pustestopp, bør du oppsøke søvnmedisinsk utredning. Riktig diagnose er avgjørende for å finne best mulig behandling.

God søvn er viktig for både fysisk og mental helse. Søvnapné bør tas på alvor og behandles tidlig.